A mother’s love can be tough

Gratulerer så mye med morsdag til alle mødre der ute, men spesielt en fantastisk hardtarbeidende kvinne som heter Julieta og som jeg stolt kan kalle MIN mor! 🥰💕

Mamma er 65 år og jobber 100% som psykiater. Det er ikke det samme som psykolog, da man må være utdannet lege først – og deretter er det fem år til på skole for å spesialisere seg som psykiater. I tillegg har mamma enda to år etterutdanning i psykodynamisk terapi to års innføringsseminar, og spesialiseringen som psykiater tok hun i en alder av 50 år! 🤩👏 Det viser bare at ingenting er umulig, hvis man står på. Dette gjorde hun også på en tid da jeg var ungdomskoleelev og hadde nok av problemer selv. Noen ganger stakk jeg av hjemmefra, skulket masse fra skolen og kranglet enormt med mamma, men hun klarte allikevel å oppdra meg og samtidig ha en fulltidsjobb, gå på skole, gjøre husarbeid og sørge for at barna hennes hadde middag hver dag. Hun ga meg aldri opp, og aldri seg selv til tross for MYE motgang i mange år. Selv om hun er på egenhånd og har sine ting å stri med, så dealer hun med det og gjør sitt beste i alt hun foretar seg. I en alder av 65 år begynner de fleste å kjenne på kroppen at man er mer sliten og orker mindre, men allikevel slutter hun aldri å stå på for å kunne hjelpe de nå voksne barna sine og samtidig unne seg livets goder som eksklusive reiser, fine smykker, kvalitetsklær og god mat. 👗🍣💍 However, mamma har aldri sett ned på andre som har mindre penger. Hun er en utrolig sjenerøs dame som liker å gi, og føler seg bra når hun hjelper andre. 

Hvis det er en person i denne verdenen som jeg virkelig ser opp til, og som jeg håper å kunne være som en dag, så er det henne. Hun er den sterkeste kvinnen jeg kjenner til. Jeg vet godt at flere har uttalt at moren min sløser med penger, virker litt snobbete og at jeg er bortskjemt osv. Jeg føler at de som prater sånn om andre er de som ikke klarer å få noenting gjort selv, og de ser heller ikke alt det harde arbeidet som ligger bak. Helt ærlig, hadde alle hatt muligheten til å gi barna sine det beste av det beste – hadde de ikke gjort det samme? Jeg vet godt hvor heldig jeg er som har en mamma som kan hjelpe til så mye, men vi har ikke alltid hatt det slik. 🙄 Hun startet et sted hun også, og det var med veldig lite – både hun og jeg er derfor VELDIG humble for alt vi har. Det var en tid vi ikke hadde muligheten til å reise til utlandet, spise ute og ha fine kvalitetsklær. Vi har faktisk vært så langt nede på bånn at dere ville ikke trodd meg engang hvis jeg skrev om det, så for de som ikke kjenner til den fortiden så kan det virke som om mamma er en snobb og at jeg er den bortskjemte, utakknemlige datteren som tar ting for gitt, kanskje. Men alle mennesker har så og si de samme mulighetene, bare forskjellig utgangspunkt. Og mamma valgte å ta sitt utgangspunkt å gjøre det aller beste ut av det. Det handler om hvilken innstilling man velger å ha til livet. Mamma har vært så langt nede, men aldri sluttet å klatre oppover, at nå kan hun leve “så høyt oppe”, og det unner jeg henne så mye pga. alt det harde arbeidet som ligger bak som få ser. Hun kom ikke til Norge som en golddigger og giftet seg med en rik eldre nordmann. Hun kom hit til en fattig bonde som etterlot henne masse gjeld etter han døde, og slektninger som bare ønsket henne vekk fra stedet. Hun har tjent til livets opphold fra dag én, og vært gjennom syke prøvelser. Utfordringer som jeg vet andre jeg kjenner hadde gitt opp. Hennes viljestyrke og pågangsmot, og tro på seg selv til å få til det hun vil har gjort henne til mitt store forbilde. Mange velger å klage på omstendighetene, men det suksess virkelig krever er en sterk mentalitet til å pushe gjennom på spesielt de mørkeste dagene. Mamma har seg selv å takke for all ære hun får i dag fra kolleger, sjefer, venner og familie. 

Jeg har gjort mamma sliten, frustrert, sint og lei seg opp igjennom årene med ting jeg har sagt og gjort, men hadde hun ikke tatt de kampene med meg, så hadde jeg nok ikke vært her i dag. Hun har holdt beina mine vel så nede på jorda som hun har holdt sitt eget hodet over vann, så tusen takk mamma for at du har vært en ansvarlig voksen som har måtte ta mange tøffe valg for at jeg skal ha det som best i dag. Jeg ser nå at all kranglingen, grensesetting, husarrest og tårene har paid off i det lange løp fordi det har vært tough love fra hennes side, morskjærlighet som gjorde godt på sikt. Hun har passet på meg så best hun kunne oppi alt annet kaos, og hun er i dag min beste venn som jeg kan dele alt med.

Når folk snakker om hvordan utlendinger ikke gjør en dritt i Norge og bare tar jobbene våre, vel… For å si det sånn, så kjenner jeg ikke en eneste fuckings nordmann som har vært gjennom så mye, stått på så hardt og klart å opparbeide seg til der hun er i dag. 🙄💁‍♀️ At mamma setter pris på livets goder har hun full rett til. Ingen andre jeg kjenner har gjort seg mer fortjent til akkurat det enn henne, og jeg håper at jeg en dag kan bli en like selvstendig, uavhengig, belest og kultivert karrierekvinne som henne. Vi alle ender opp på samme sted etter hvert, og hun gjør bare det beste ut av tiden hun enda lever. Hun er en dame med bein i nesa som vet hva hun vil ha, og det står det ingenting annet enn kjempestor respekt av! 👏🙂

Til sist er mammas tips for å lykkes:
1. For det første må du vite hva du vil, du må være bestemt for én ting.
2. Belage deg på at det blir feiling underveis, at det vil være konkurranse med andre og hindringer, men aldri gi opp!
3. Du må gjøre all jobben selv: lese, lære, møte opp og stå på. Man må gjøre en skikkelig innsats for det man vil. Stol på deg selv, du er ikke dummere enn andre.
4. Husk at ingenting i verden kommer gratis.

 

💓💓💓

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg