Womanizer womanizer womanizer womanizer…..

Womanizer Liberty byr på klitorisstimuli på sitt beste for de som liker å gå “rett på sak”! Hvis du ønsker en intens klitorisorgasme, så vil womanizer liberty helt sikkert ta deg til toppen av frihet! Womanizer selv lover at du ikke bare er garantert orgasmer som er forbi sammenligning, men også at du får en helt ny lyst på nytelse. Det sies at den er den mest diskré womanizeren hittil og samtidig den mest kraftfulle klitorisstimulatoren ved at den bruker luft-teknologi for å stimulere klitoris med trykkbølger uten at den faktisk berører klitten! Den lille hetten legges over klitoris for å skape et vakum. Dette var veldig spennende og nytt for meg å prøve ut, og jeg må si at det var spesielt å bli stimulert uten at leketøyet i seg selv var direkte på klitoris som f.eks. en vibrator ville vært.

Den er feminin, diskré og passer perfekt inni hånden. Lokket som følger med gjør at man kan lade den uten at alle skjønner hva det er, og så er det hygienisk på den måten at man slipper å få smuss på den mens den ligger i nattbordsskuffen eller er med i kofferten din på reise.

Womanizeren er i abs plast som er en type termoplast som brukes til å lage lette og stive produkter som f.eks. legoklosser. Dere vil merke at womanizeren kjennes veldig lett ut i hånden, noe som absolutt er en fordel siden den skal ligge der en deilig stund. I tillegg tåler plasten en støyt. Hetta er i silikon og er kompatibel med vannbasert glidemiddel, og i tillegg er womanizeren 100% vanntett, så denne kan du nyte både i dusjen og i badekaret. Hvis man ikke har lyst til å holde womanizeren i hånden, kan man alltids la den ligge mellom lårene! 😉
Silikonbasert glidemiddel er ikke anbefalt, og heller ikke parfyme- og alkoholbaserte glidemiddel eller massasjeoljer, da dette kan gjøre skade på leketøyet. Ellers er den veldig enkel å rengjøre, og man kan ta av hetta. For ekstra presis rengjøring kan man benytte seg av en q-tips.

Det er forresten ikke anbefalt å bruke womanizeren på samme sted i mer enn 15 minutter!

💩Personlig falt dessverre ikke denne helt i smak hos meg, da jeg ikke likte følelsen av at klitorisen ble «sugd» på. For dere som liker stimuli «rett på», så er den absolutt å anbefale. Jeg pakker den ikke bort for godt, den kommer til å bli brukt, men den ble ikke favoritten hos meg. I tillegg liker jeg å ha et «håndtak» å holde fast i. Her følte jeg at jeg måtte streve litt med å holde womanizeren på plass.🙄

Lite tips: man kan også bruke denne på brystvortene! 😁


Spesifikasjoner:
Lengde: ca. 10,4 cm
Bredde: ca. 5,5 cm
Vekt: ca. 90 g
Batteritid: ca. 1 time ladetid
Brukstid: To timer
Lydnivå: Stille til medium (spørs hvor høyt opp i level du går)
Materiale: Womanizer Liberty i ABS-plast, klitorishetter i ren silikon.
Batteri/lading: Oppladbar via magnetisk lader
Programmer: Seks intensitetsnivåer som starter veldig mildt og blir mer og mer intenst.
Følger med produktet: Et hygienisk lokk som er magnetisk, og veldig praktisk hvis man skal ut å reise. En ekstra hette: Denne er like vid som den første som allerede er påsatt fra før, men kortere i lengden slik at klitorisen er nærmere leketøyet. En flerspråklig instruksmanual, og til slutt en liten oppbevaringspose for alt!

Womanizer liberty finnes i fire forskjellige farger!

Er du ei som liker det rett på sak? 😉 Da kan du kjøpe womanizer liberty her: www.Dildodama.no

Hun har et stort utvalg av kvalitetsprodukter til gode priser!

A mother’s love can be tough

Gratulerer så mye med morsdag til alle mødre der ute, men spesielt en fantastisk hardtarbeidende kvinne som heter Julieta og som jeg stolt kan kalle MIN mor! 🥰💕

Mamma er 65 år og jobber 100% som psykiater. Det er ikke det samme som psykolog, da man må være utdannet lege først – og deretter er det fem år til på skole for å spesialisere seg som psykiater. I tillegg har mamma enda to år etterutdanning i psykodynamisk terapi to års innføringsseminar, og spesialiseringen som psykiater tok hun i en alder av 50 år! 🤩👏 Det viser bare at ingenting er umulig, hvis man står på. Dette gjorde hun også på en tid da jeg var ungdomskoleelev og hadde nok av problemer selv. Noen ganger stakk jeg av hjemmefra, skulket masse fra skolen og kranglet enormt med mamma, men hun klarte allikevel å oppdra meg og samtidig ha en fulltidsjobb, gå på skole, gjøre husarbeid og sørge for at barna hennes hadde middag hver dag. Hun ga meg aldri opp, og aldri seg selv til tross for MYE motgang i mange år. Selv om hun er på egenhånd og har sine ting å stri med, så dealer hun med det og gjør sitt beste i alt hun foretar seg. I en alder av 65 år begynner de fleste å kjenne på kroppen at man er mer sliten og orker mindre, men allikevel slutter hun aldri å stå på for å kunne hjelpe de nå voksne barna sine og samtidig unne seg livets goder som eksklusive reiser, fine smykker, kvalitetsklær og god mat. 👗🍣💍 However, mamma har aldri sett ned på andre som har mindre penger. Hun er en utrolig sjenerøs dame som liker å gi, og føler seg bra når hun hjelper andre. 

Hvis det er en person i denne verdenen som jeg virkelig ser opp til, og som jeg håper å kunne være som en dag, så er det henne. Hun er den sterkeste kvinnen jeg kjenner til. Jeg vet godt at flere har uttalt at moren min sløser med penger, virker litt snobbete og at jeg er bortskjemt osv. Jeg føler at de som prater sånn om andre er de som ikke klarer å få noenting gjort selv, og de ser heller ikke alt det harde arbeidet som ligger bak. Helt ærlig, hadde alle hatt muligheten til å gi barna sine det beste av det beste – hadde de ikke gjort det samme? Jeg vet godt hvor heldig jeg er som har en mamma som kan hjelpe til så mye, men vi har ikke alltid hatt det slik. 🙄 Hun startet et sted hun også, og det var med veldig lite – både hun og jeg er derfor VELDIG humble for alt vi har. Det var en tid vi ikke hadde muligheten til å reise til utlandet, spise ute og ha fine kvalitetsklær. Vi har faktisk vært så langt nede på bånn at dere ville ikke trodd meg engang hvis jeg skrev om det, så for de som ikke kjenner til den fortiden så kan det virke som om mamma er en snobb og at jeg er den bortskjemte, utakknemlige datteren som tar ting for gitt, kanskje. Men alle mennesker har så og si de samme mulighetene, bare forskjellig utgangspunkt. Og mamma valgte å ta sitt utgangspunkt å gjøre det aller beste ut av det. Det handler om hvilken innstilling man velger å ha til livet. Mamma har vært så langt nede, men aldri sluttet å klatre oppover, at nå kan hun leve “så høyt oppe”, og det unner jeg henne så mye pga. alt det harde arbeidet som ligger bak som få ser. Hun kom ikke til Norge som en golddigger og giftet seg med en rik eldre nordmann. Hun kom hit til en fattig bonde som etterlot henne masse gjeld etter han døde, og slektninger som bare ønsket henne vekk fra stedet. Hun har tjent til livets opphold fra dag én, og vært gjennom syke prøvelser. Utfordringer som jeg vet andre jeg kjenner hadde gitt opp. Hennes viljestyrke og pågangsmot, og tro på seg selv til å få til det hun vil har gjort henne til mitt store forbilde. Mange velger å klage på omstendighetene, men det suksess virkelig krever er en sterk mentalitet til å pushe gjennom på spesielt de mørkeste dagene. Mamma har seg selv å takke for all ære hun får i dag fra kolleger, sjefer, venner og familie. 

Jeg har gjort mamma sliten, frustrert, sint og lei seg opp igjennom årene med ting jeg har sagt og gjort, men hadde hun ikke tatt de kampene med meg, så hadde jeg nok ikke vært her i dag. Hun har holdt beina mine vel så nede på jorda som hun har holdt sitt eget hodet over vann, så tusen takk mamma for at du har vært en ansvarlig voksen som har måtte ta mange tøffe valg for at jeg skal ha det som best i dag. Jeg ser nå at all kranglingen, grensesetting, husarrest og tårene har paid off i det lange løp fordi det har vært tough love fra hennes side, morskjærlighet som gjorde godt på sikt. Hun har passet på meg så best hun kunne oppi alt annet kaos, og hun er i dag min beste venn som jeg kan dele alt med.

Når folk snakker om hvordan utlendinger ikke gjør en dritt i Norge og bare tar jobbene våre, vel… For å si det sånn, så kjenner jeg ikke en eneste fuckings nordmann som har vært gjennom så mye, stått på så hardt og klart å opparbeide seg til der hun er i dag. 🙄💁‍♀️ At mamma setter pris på livets goder har hun full rett til. Ingen andre jeg kjenner har gjort seg mer fortjent til akkurat det enn henne, og jeg håper at jeg en dag kan bli en like selvstendig, uavhengig, belest og kultivert karrierekvinne som henne. Vi alle ender opp på samme sted etter hvert, og hun gjør bare det beste ut av tiden hun enda lever. Hun er en dame med bein i nesa som vet hva hun vil ha, og det står det ingenting annet enn kjempestor respekt av! 👏🙂

Til sist er mammas tips for å lykkes:
1. For det første må du vite hva du vil, du må være bestemt for én ting.
2. Belage deg på at det blir feiling underveis, at det vil være konkurranse med andre og hindringer, men aldri gi opp!
3. Du må gjøre all jobben selv: lese, lære, møte opp og stå på. Man må gjøre en skikkelig innsats for det man vil. Stol på deg selv, du er ikke dummere enn andre.
4. Husk at ingenting i verden kommer gratis.

 

💓💓💓

Hunden tar all oppmerksomheten

…og det er så klart bare positivt ment!

Beklager for litt lite blogging den siste tiden, men hunden tar gledelig mye oppmerksomhet om dagen! 😁
Hans spesialitet er tøfler, brukte blondetruser og skitne sokker. Det han ikke får lov til, er nettopp det han gjør – som f.eks. å dra i mammas gardiner, ta med seg en tøffel inn i buret, spise alt han finner på gulvet (prøver så klart å miste minst mulig mat på kjøkkengulvet), tygge på tepper og løpe vekk å gjemme seg når jeg prøver å få tak i han! Akkurat som en liten rampete unge! 😂 Fernando er bare så herlig, og jeg er kjempeheldig som har fått han i livet mitt. Han gir så mye glede og holder meg med selskap hele tiden. Hvis jeg sitter og sminker meg, følger han etter meg inn på klesrommet og legger seg i hjørnet oppå morgenkåpen min hvor han biter litt på noe skittentøy til han sovner. Han er det beste som har skjedd meg! 💖

Jeg er nok litt overbeskyttende, men det er fordi jeg har hatt hund fra jeg var liten, og lært av mine feil. 
Med Fernando vil jeg gjøre “alt etter boka”. Altså, de feilene jeg gjorde med de andre hundene skal ikke gjenta seg med han her. Jeg ble litt irritert på samboeren min her forleden fordi mamma hadde Fernando på fanget, og Fernando ble så leken at han klarte å skli ned fra fanget hennes. Det var ikke på en voldsom måte, bare jeg som overreagerte. Jeg fikk hjertet i halsen, fordi jeg hadde en episode med en hund jeg hadde før som falt ut av senga og knakk beinet på to steder og skadet kneskålen. Det var et skikkelig stygt brudd. Alt gikk fint, heldigvis, men det var etter mange dyre veterinærbesøk. Og det var min feil det som skjedde, men jeg lærte av det. Så da Fernando skled ned fra fanget til mamma, så ble jeg nesten litt panisk fordi jeg var redd han skulle skade seg, og samboeren min presterte å si: “kanskje han lærer av det da!” og da tente jo jeg på alle pluggene, fordi bikkja skal ikke lære av å skade seg!! 🤬 Han har ikke hatt hund før, og belager seg kun på hva han har erfart med andre sine hunder og hva han har sett andre gjøre, og det er jeg ganske lei av å høre om, fordi det er noe annet når man står der selv med egen hund. Alle gjør forskjellig, og jeg har mine metoder som jeg føler er best. Og en ting skal jeg love dere: det er ikke alltid en bra tankemåte å tenke at “bikkja lærer av det”, fordi når skaden først har skjedd så kan det være så stygt at det ikke kan fikses, og det er ufattelig trist å se på dyr når de lider. Det var et helvete den tiden staffen jeg hadde med eksen min gikk med nakkekrage og gips rundt foten, og måtte inn til oppfølgingstimer, bedøvelse, smertestillende, narkose, operasjon og rehabilitering. Det er ikke en måte hunden skal ta lærdom av!! Grrr…. 🤬 Så ja, jeg er nok overbeskyttende og flink til å presisere at dette er MIN hund, men det er fordi det ER min hund, og jeg gjør alt jeg kan hver eneste dag for at han skal ha det som best på alle mulige måter, og da blir jeg irritert når andre legger seg opp i hva slags fôr han bør ha, hvordan han bør fôres, hva slags leker han bør ha, dressering osv. Selv om jeg har hatt hund omtrent hele livet, så lærer jeg fortsatt så klart. Det er alltid noe nytt med hver enkelt hund, så jeg sier ikke at jeg er noen hundeekspert, men det grunnleggende med å ha en hund kan jeg veldig godt, og trenger ikke innspill fra andre i jo mindre jeg ber om det selv. Jeg regner med at jeg kommer til å få det uansett, og sånn er det bare. Folk har et viss behov for å absolutt måtte dele sin “ekspertise” om det meste, selv om de ikke har egen hund engang… og jaja, men jeg kommer fortsatt til å gjøre det som jeg mener er best for min hund ellers ringer jeg oppdretter eller spør veterinæren.😄🐾
Dette er noe veterinæren selv skrev så fint: “Dyreklinikken burde bli det første stedet å gå for alt som har med stell av valpen å gjøre; ikke bare et sted du besøker når den ikke har det bra. Personalet ved dyreklinikken har lang utdannelse og erfaring når det gjelder dyr, og er derfor som regel mye mer kompetent til å svare på det meste av spørsmål enn “naboen, svigerfar”, de fleste fora på internett med “gode” råd fra mer eller mindre “bedrevitere”, eller andre som “alltid har hatt hund”. Det er svært mange myter blant folk flest både når det gjelder sykdom hos dyr, atferd, og hundehold generelt, og disse er i beste fall latterlige, i verste fall direkte skadelige. Snakk med fagfolk først som sist!

Og dette fikk meg til å tenke på den ene (og siste) gangen jeg meldte meg inn i en gruppe på Facebook for folk med Staffordshire Bull terrier. Jeg stilte spørsmål om det var greit å jogge med valp eller om man måtte vente til den hadde blitt større, og da var det jo ikke måte på hvor angrepet jeg ble på alle kanter som hadde stilt et så “dumt” spørsmål! Det startet jo selvsagt med en hurpe som svarte på den statusmeldingen: “du hadde ikke jogget med barn! 😉” (hva nå enn det hadde med saken å gjøre) hvorpå jeg svarte tilbake at jeg ikke sammenligner menneskebarn med hunder, og så eskalerte det deretter. Da skjønte jeg at dette bare var nok en gruppe for bedrevitere og idioter, som jeg ikke ville ta del i. 🙄 Faktisk så var det en annen person som senere la ut et innlegg i gruppa hvor hun klaget over gruppens holdning til spørsmål som ble lagt ut, fordi hun også hadde blitt “angrepet” med kommentarer på noe hun la ut. Så da var det slutten på å ta råd fra andre, annet enn veterinær og oppdretter.

Og jeg anbefaler selv at man holder seg til det oppdretter og veterinær forteller. Gjør det som du selv er mest trygg på når det kommer til din hund. Husk at din hund skal leve i mange år sammen med deg, og at ikke alle andre nødvendigvis vet bedre bare fordi de har hatt dyr, kjenner noen med dyr eller jobber i en dyrebutikk. Det viktigste er at du selv blir kjent med din egen hund og ser hva som funker og hva som ikke funker. Det er da hunden din får det som best! 🥰 Men vær gjerne åpen for innspill. Plutselig lærer man noe nytt! 🙂
Noe som jeg også tror at mange glemmer er at selv om “naboen” har vært borti samme rase tidligere, så er hver enkelt hund forskjellig allikevel. Jeg merker stor forskjell på den staffen jeg har nå, og den staffen jeg hadde tidligere. Fernando er dominant og mer frampå, han tar gjerne igjen hvis jeg må sette han på plass, og han har en mye brattere læringskurve enn Brutus, som jeg hadde før. Så disse to er helt ulike fra hverandre! 🙂 

Blå-torsdag start

Dette kunne potensielt sett vært starten på en skikkelig blåmandag, men det er det ikke. Det er en blå-torsdag. Jeg la meg ganske tidlig i går fordi jeg var stuptrøtt. Stuptrøtt av å gjøre ingenting, så jeg la meg til å sove rundt 21:30 og våknet selvfølgelig 04:25 lys våken! Jeg brukte tiden godt i sengen til å strekke på meg og se på finn.no etter boliger, faktisk så lå jeg våken og så på boliger i to timer!! Denne delen av dagen var egentlig ganske grei, skulle ønske at jeg hadde blitt værende i senga litt til. Jeg tok meg selv i at klokka plutselig hadde blitt halv syv! Da sto jeg opp for å fôre valpen. Nå er det slik at valpen enda er såpass liten at han trives ikke med å gå tur i bånd, og da driter han heller ikke ute mens vi går tur. Jeg kan jo heller ikke gå så lange turer med han. Han venter derfor til vi kommer hjem sånn at jeg kan slippe han ut i hagen istede, der er det trygt. Merkelig det der, men sånn er det bare enn så lenge. Heldigvis stiller han seg i det minste foran verandadøra til en av oss slipper han ut, såpass har jeg lært han. Han er jo bare 9 uker gammel!! 🙄 Og det glemmer jeg innimellom.
Så, mens hunden var ute rasket jeg sammen litt fôr og vom som jeg satte klart før jeg slapp han inn igjen. For å si det sånn, så lukter det valpevommet jævlig ekkelt. Det lukter som en slags blanding av kumøkk. Ettersom bikkja spiste med stor iver og jeg gjorde mitt på kjøkkenet mens jeg fulgte med på han i ny og ne, merket jeg at det begynte å lukte skikkelig ekkelt. Jeg gikk bort til bikkja og der luktet det enda verre og jeg tenkte for meg selv: “herregud, har det vommet blitt dårlig? Det luktet ikke sånn her i går”, men da la jeg plutselig merke til at rundt bikkja lå det dritt, altså bæsj, spredt rundt omkring. Dum som jeg var tenkte jeg at han kanskje hadde gjort fra seg litt mens han spiste eller at det hang igjen noe fra rumpehullet da han kom inn, men ettersom jeg gikk rundt med kjøkkenpapir og Jif spray så skjønte jeg at han hadde tråkket i sin egen bæsj utenfor og kommet inn med det. 😭 Jeg ble så frustrert og oppgitt. Jeg hadde gått rundt i nesten hele stua med papir og spray og bøyd meg ned hver gang jeg fant et nytt fotavtrykk i dritt. 😅 Fy faen altså, for en start på morgenen. 😅

Jeg laget meg en kopp te med Pukka Cleanse og gikk tilbake til soverommet, og nå sitter jeg i sengen med te og skal lese videre i boken jeg holder på med. Hvis dere lurer på hva som skjedde med Fernando, så har han spist og drukket og vært ute. Nå ligger han fornøyd inne i buret sitt og har sovnet igjen. Og jeg vasket bort møkka fra poten hans. Han har buret sitt ikke langt fra soverommet, så jeg hører han hvis det skulle være noe og omvendt. Han er faktisk ganske enkel å ha med å gjøre. Litt krevende nå i starten som han hele tiden må følges opp og passes ekstra godt på, men han skjønner overraskende mye og har allerede lært seg en del for å være så liten. Han lyder på sitt og dekk, og sier ifra når han må ut. Han får sånne daglige glimt med raptus (som jeg kaller det) av skikkelig energi som må ut der og da! Da løper han som en gærning frem og tilbake, hiver seg i senga, kaster lekene sine opp i lufta osv. Også sovner han brått i noen timer etterpå. 😂 Han har heldigvis lært seg å sove gjennom hele natten, og det er veldig deilig for min del!! De fire første nettene var jeg oppe døgnet rundt med han, men nå forstår han at på natta så sover vi og at vi ses til morgenen igjen. Til slutt måtte jeg være litt hard og ignorere pipingen hans ellers hadde han fortsatt med å holde hele huset våkent. Man lærer seg jo etter hvert å kjenne valpen bedre og da forstår man hva bikkja prøver å kommunisere. Jeg kunne ikke lenger stå opp 02:00, 02:45, 03:15, 03:30, 04:00, 04:30 osv… for å kose….😵 I starten blir det jo slik de første nettene siden valpen er utrygg på et nytt sted, men så lærer den seg husreglene og føler seg etter hvert mer hjemme den også! 🙂 Nå som hjemlengselen hans er borte, lærer jeg han litt og litt forsiktig å være alene i rommet med jevne mellomrom, til han blir voksen nok til å kunne være hjemme en hel arbeidsdag. Ellers ser jeg frem til sommeren når jeg kan ta han med meg overalt, og han blir glad for å høre ordet “tur”. 😁 Han er allerede en utrolig flott hund, den fineste staffen jeg har hatt og sett noensinne – og han kommer bare til å blomstre og bli enda finere med alderen! Gleder meg!

Sanger som snakker til hjertet 💜

SRhqfIs5I7g

💜

U6QUkZChl30
 
💜
 

💜
 

ttFF2qXZY3I

💜

CX11yw6YL1w

💜

56WBK4ZK_cw

Jeg liker hvordan Khalid synger: “we can do anything if we put our mind to it”
💜

BDocp-VpCwY

💜

J_ub7Etch2U

💜

tk36ovCMsU8
💜
 
m7Bc3pLyij0

💜

eLYS88I2dK0

💜

izIyhdEHSPo

💜

hOebdcCOhL0
 
💜
 
zaIsVnmwdqg

💜

hEdvvTF5js4
 
Denne sangen får meg til å tenke på pappa 💜
 
BgfcToAjfdc

💜

 

 

gl1aHhXnN1k
 
💜
 
iQp1_GfDhwQ

💜

THeLVhU53ow

💜

pjTj-_55WZ8

💜

hlVBg7_08n0

💜💜💜

lp-EO5I60KA

💜

xQzS3JnZQZM

💜

6GUm5g8SG4o

💜

e9cP6qQognw

💜

vXdA36z09zI
 
💜
 
shHTYg-rOAg
 
💜
 
waU75jdUnYw
 
nCkpzqqog4k

💜

pB-5XG-DbAA
💜
xeugznpGKPA
💜
lkX0cxQMi14

💜

WXyLdg4mJxo

💜
 

ShZ978fBl6Y

💜

q31tGyBJhRY

💜
 

0yW7w8F2TVA
💜
DAMM8JVbr8g

💜

x3bfa3DZ8JM
💜
oZvKJl1kK8g

Disse låtene er bare et fåtall utplukk av de sikkert 1000 låtene jeg har i lista mi på Spotify!
Er det noen låter som snakker spesielt til deg, og isåfall why? 🥰

Velkommen til flokken! 🐾

Den store overraskelsen: For en uke siden hentet jeg hjem valpen min, Fernando 💜

Det var på initiativ fra min kjære mamma som ønsket å gi meg noe skikkelig positivt i gave, for å fjerne de negative tankene og følelsene jeg sliter litt med etter jeg flyttet til Buskerud. Det er ganske ensomt å bo der oppe uten å ha noen venner eller nettverk som jeg hadde i Telemark, men denne hunden vil gi meg en bedre grunn for å stikke ut og fjerne en del av ensomheten! 💜 Nå MÅ jeg jo komme meg ut selv på de dagene jeg ikke har så lyst, og etter en stund så vil det å gå turer og trene igjen falle meg naturlig som før. Man må liksom tvinge seg selv til å komme over den “dørstokkmila” når man har gått lenge hjemme og grodd fast i dårlige rutiner. Da jeg bodde i Porsgrunn pleide jeg å stå opp tidlig hver dag, selv i helgene, laget meg en sunn frokost og stakk på trening. Senere tok jeg kanskje en topptur. Den livsstilen savner jeg veldig mye, men er bestemt på å ta den tilbake! 😃👊

Han er så skjønn. Han er alt jeg kunne drømt om, og jeg har blitt så glad i han allerede!💜 Han minner meg litt om den første staffen jeg hadde, som også var helt grå, men som het Marlboro. Dette blir min tredje staff og femte hund totalt. Jeg har hatt hund nesten hele livet, så jeg er godt vandt med alt som følger med det å ha hund. Jeg har både vært med på fødsel og tatt farvel, men allikevel er det alltid noe nytt en lærer – og det er så spennende! 😄

Lille Fernando. Et litt merkelig, men morsomt navn. Akkurat det jeg trenger i livet mitt. En liten energisk Fernando som skal gjøre livet mitt mer innholdsrikt. Jeg gleder meg masse til tiden fremover med han, og det blir nok mye skriving om det! 💜 Det får dere bare tåle, haha. Dette er jo i utgangspunktet min hund, og jeg som eier han, men jeg inkluderer samboeren min så godt jeg kan. Jeg er jo litt eiesyk på han lille tassen 😅, fordi den forrige staffen jeg hadde beholdt eksen min, og spesielt når jeg ikke har noen venner der jeg bor så blir jeg ekstra knyttet til Fernando. Å løpe etter han, ta han med ut, leke med han, gi han mat og vann, kose med han, trene han.. Alt sammen flytter fokuset mitt vekk fra alt som er negativt. Fra det øyeblikket jeg er aktiv med hunden og oppmerksomheten min er 100% rettet mot han, slapper jeg helt av og tenker ikke på noe annet enn nået. 

Jeg skulle egentlig legge ut dette innlegget sist lørdag, men som dere ser så har jeg hatt hendene fulle med han her! 💜

 

Velkommen til flokken, Fernando! 💜

Jeg lever mitt liv på min måte

Først og fremst: Dette innlegget er ikke skrevet til én spesiell person eller noe sånt, men jeg fikk inspirasjon til å skrive dette innlegget etter en samtale jeg hadde for litt siden, og følte at det kan være greit å få sagt det ut til alle som leser andres blogger ikke bare for min del, men for andres del også. For det er noen ting man kanskje bør tenke over før man velger å legge seg opp i hva andre gjør.

Så,
kjære deg som leser bloggen min og andres blogger, og kanskje spesielt akkurat dette blogginnlegget nå. Uansett hvem dere er, så skal dere få vite én ting: Hva jeg skriver om, er min sak. Det jeg legger ut av bilder, er min sak. Hvordan jeg velger å skrive om ting og illustrere det, er min sak. Hvordan jeg fremstiller meg selv, er min sak. Ikke deres. På ingen som helst måte har dere noe ansvar for å fortelle meg deres meninger og synspunkter på det jeg gjør. Hvis man ikke har noe hyggelig å si, så kan man faktisk la være å si det. Dette er blitt sagt opp igjennom tiårene så mange ganger, at det er RART at folk allikevel enda velger å bruke så mye av energien sin på å kritisere hva andre sier og driver med, og hvordan de velger å leve livet sitt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre gjør. Sånn “Se & Hør” folk er så slitsomt. Hvis dere bruker all deres tid (eller mye av den) på å gå rundt å irritere dere og tenke over hva alle andre sier og gjør, da har dere et lite innholdsrikt liv, tenker jeg. Det er på ingen som helst måte frekt ment, fordi jeg snakker av erfaring akkurat der. Da jeg flyttet til Buskerud hadde jeg ingenting å gå til i starten. Ikke et treningssenter, ingen jobb, ingen venner og jeg kjente heller ikke stedene godt nok til at jeg turte å hive meg i bilen og utforske på egenhånd. Etter hvert begynte jeg å utforske mer selv, men det tok litt tid i starten. Den tiden jeg bare satt hjemme i starten var jeg FÆL til å snakke om andre. Jeg mener ikke at jeg snakket fælt OM andre, men jeg var bare fæl til å snakke mye om hva alle andre gjorde. Det var så enkelt som at jeg rett og slett ikke hadde noe annet å fôre meg selv på, så det ble enklere å henge seg opp i hva alle andre gjorde. Helt sant. Og gjett om jeg ble sliten av meg selv! Mitt tips er å prøve å se hvilke muligheter dere har rundt dere, og ta tak i dem så godt dere kan. Begynn å følge med på en ny tv serie, les en ny bok, gi dere selv den utfordringen at dere skal klare å gå så og så mange skritt om dagen. Kanskje dere da utforsker noen nye steder i området på veien? Bak en kake, vær med frivillig på et eldresenter, hjelp til på et suppekjøkken for uteliggere eller sitt i en hjelpetelefon. Skaff deg et dyr, en deltidsjobb eller ny hobby. Bruk internett for det, det er verdt, men på en positiv måte.

Uansett, så er poenget mitt at jeg lever mitt eget liv på min måte, og jeg gjør ting for meg selv og ikke for andres del. Jeg skriver ikke denne bloggen for å tilfredsstille noen andre enn meg selv. Jeg skriver ikke og legger ikke ut instagram bilder for oppmerksomhet, men for provokasjon, informasjon og underholdning. Hvis alle hele tiden skulle gå rundt å tenke på hva andre tenker om dem, så hadde ikke verden beveget seg framover, tror jeg. Bare tenk på alle historikere, filosofer, psykologer/leger og vitenskapsmenn. Alle gjennombrudd som har skjedd igjennom tiden til tross for motgang, skepsis, mistro, trangsynthet, baksnakk osv. Bare tenkt på at for ca. 156 år tilbake, først da, fikk ugifte kvinner full myndighet i Norge. Vi hadde ikke rett til å stemme, gå i tog, ta utdanning og sikkert flere ting jeg ikke vet om. Der og da var det sikkert galskap å tenke tanken om at en kvinne noensinne kunne være kommunesjef eller rektor på en skole. Skjønner dere hvor jeg vil hen? Tenk på homofile idrettsuttøvere, homofile i Forsvaret eller ekteskap mellom samme kjønn som først ble lovgitt 1. januar 2009! Dette var bare kontroversielle meninger i starten som ble til handlinger. Jeg kan ikke gå rundt å tenke på hva ALLE ANDRE SYNES om det jeg skriver og legger ut av bilder. Da lever jeg ikke lenger mitt liv. Ja, det er sikkert galskap for mange å tenke at jeg legger ut produktinformasjon om sexleketøy, men skal jeg virkelig la det stoppe meg i å skrive?
Og sånn til informasjon: Når jeg får høre «tenk på Adrian som blir utsatt for det du legger ut» århh, ta å hold tåta’a! Dere vet ikke engang hva dere babler om, fordi dere bare synser og babler. Adrian er en godt voksen mann og vet nøyaktig hva han er med på. Jeg hadde ALDRI lagt noe ut om han uten hans tillatelse, ergo: alt som legges ut av han, har samboeren min selv vært helt 100% med på. Han blir på ingen som helst måte holdt under tvang til å eksponeres på verken bloggen min, Instagram, Snapchat, Facebook eller andre steder. Han har fri vilje, han. Hvis han ikke liker noe, så respekterer jeg det.


Via: Google

Prøv å peke fingeren din på noe som helst og opplev at både langefingeren, ringefingeren og lillefingeren din peker rett tilbake på deg selv; tre fingre som peker tilbake på deg for hver finger pekt på en eller annen, annen. Selvfølgelig er meningen her å se inn i seg selv for feil, før du starter å peke dem ut på andre. Kanskje er dette en fin tanke for flere å ta med seg videre inn i det nye året?

Det er så enkelt som at hvis dere ikke liker det dere leser og ser på, så er dere så heldige at dere har muligheten til å gå videre! TENK DET! Dere har faktisk et valg! Woho!

Jeg er bare meg selv, og jeg unnskylder meg ikke for at jeg er seksuelt frigjort. Jeg skal verken behøve å forklare meg eller unnskylde meg for at jeg eksisterer og lever mitt liv på min måte. Om dere ikke er like frigjort og åpensinnet, så er det deres problem og ikke mitt. Det er ikke noens feil at man har sine traumer, men det er ens eget ansvar hvordan man velger å ta tak i dem for å få det bedre med seg selv. Når folk velger å gi meg kritikk, så velger jeg å skrike enda høyere. Ergo: deres mening om meg, driter jeg i, og jeg bruker det bare som inspirasjon til å skrive enda mer. Når dere kritiserer det jeg skriver om eller tar bilder av, så kritiserer dere også hele arbeidet mitt bak. Alle timene jeg har sittet å tenkt ut ideer, skrevet, slettet, formulert på nytt. All tiden jeg bruker på å sette opp kamera, velge riktige innstillinger, ta bildene, legge inn på data og redigere bildene. Dere kritiserer også alt dette og mer, uten at dere kanskje er klar over det selv, men også min måte å være på, å utfolde meg på som er min lidenskap. Derfor tar jeg det mer personlig, enn dere tror, MEN jeg velger og ikke bære nag. Jeg tror og håper at jeg klarer det. Jeg velger å gå videre, og håper at dere som ikke liker det jeg skriver om også kan gjøre det samme. Det er ingenting for dere her, om dere ikke liker det dere ser. Jeg er ikke enig i alt som blir lagt ut av andre bloggere, så derfor følger jeg dem ikke heller. Det er vel bedre det enn at jeg skal gå å irritere meg og tenke: “for en idiot som legger ut noe sånt!”. SÅ mye gidder jeg ikke å la en person få styre hverdagen min altså.

Og en siste ting: sex selger. Sånn er det bare. Det er det ikke jeg som har bestemt, men majoriteten i samfunnet. Ja, mange vil nok påstå at jeg er med på å “hype” opp rundt temaet, men det er et interessant tema – og det var det lenge før jeg også ble født.
Til sist vil jeg også bare nevne at dere kan faktisk velge hva slags kategori dere vil lese på bloggen min. Rett under tittelen i hvert innlegg står det hvilken kategori innlegget mitt er publisert i. Hvis dere ser det står «sex og kjærlighet» så vet dere at det kanskje ikke er noe dere vil lese. Eller så kan dere enkelt og greit bruke menyen min helt øverst på siden hvor det står «kategori», holde musepekeren over og se alle kategoriene som faller ned. Da kan dere velge noe der å lese fra. Jeg kan ikke love at det ikke står noe seksuelt i de andre kategoriene, fordi kanskje har jeg anbefalt en bok som handler om skjeden eller en serie som tar opp tabuer rundt sex. Hvem vet Jeg kan ikke svaret på alt, og dere sitter ikke med fasiten til menneskeheten dere heller.

Hvis dere er så kritiske til bloggere, så burde dere ta en titt på “bloggerne” på Tv2 og få opp øynene litt. Det ligger faktisk hardt arbeid bak, og de som lever av bloggen sin står på hver eneste dag for alt det er verdt, og fortjener absolutt den crediten de får.

Hvis jeg noen gang skal gi meg med bloggen, så er det fordi jeg selv har lyst til det og ikke på grunn av andre.

Så da håper jeg vi kan være på samme side fremover ellers er det bare å bla videre! 🙃

Riktig fokus

Jeg har prøvd å ha et riktig fokus for å komme meg litt over at jeg depper og irriterer meg over et par ting om dagen. For å gjøre depresjonen lettere, skal man eksponere seg for glade situasjoner og positiv energi. Man skal gjøre morsomme og hyggelige ting, så det har vært mitt fokus både igår og i dag. Det er ikke så enkelt å presse seg selv til å gjøre gøyale ting når man føler seg tom og kanskje bare vil ligge under dyna med en bok. Noen ganger er ikke en bok av interesse heller og man vil bare sove hele dagen fordi man føler at det er bedre enn å være våken og kjenne på den følelsen av tomhet, men det jeg vet med 100% sikkerhet etter så mange år med depresjon er at man ikke blir bedre av å sitte å sture. Jeg klarer ikke å dra på jobb akkurat nå, fordi jeg trenger å gjøre noe som er mer givende for meg selv og som gjør at jeg føler meg bra på innsiden, men det er plenty av andre ting jeg kan gjøre for å booste energien min.

🖤

I går kjørte jeg ned til Tønsberg igjen for å tilbringe tid med mamma. Vi er litt som søstre, og henne kan jeg fortelle nesten alt til. Nå er det under 24 timer til jeg kan avsløre den store hemmeligheten min, og vi var innom en butikk og gjorde forberedelser til dette igår. 😃😃😃
Jeg har forresten hørt mye om Joe & The Juice som visstnok skal være en populær kjede som tilbyr sunne juicer, shakes, yoghurts, kaffe, shotter og sandwich. Det har blitt det “nye” møtestedet hvor man kan kose seg med litt bedre samvittighet. Første gangen jeg var innom var i Drammen. Da fikk jeg ikke noe særlig godt inntrykk, og jeg endte ikke opp med å bestille noe heller. Denne gangen var jeg og mamma på kjøpesenteret, Farmandstredet, i Tønsberg og vi ble møtt av en mye hyggeligere ansatt som både var mer energisk og behjelpelig, så jeg hadde lyst å spandere litt mat på oss her. Moren min bestilte seg en juice ved navn “hell of a nerve” som besto av jordbær, hylleblomst og banan mens jeg gikk for “sex me up” som inneholdt pasjonsfrukt, eple og ingefær. Jeg synes egentlig navnene på juicene sto fint til hver vår personlighet, haha. Min juice var utrolig god, men sterk! Man kan velge om man vil ha liten eller stor kopp, og i tillegg ser man oversikten på kcal innholdet på det du får i deg. Det er ikke så dumt, hvis man er litt opptatt av sånt! 😉 Ved siden av juicene spiste vi noen utrolig gode sandwich: avocado og turkey.  Jeg så for meg at vi kom til å få type toastbrød som man får på bensinstasjonen Shell, men det var ikke sånn i det hele tatt. Sandwichene var som knekkebrød, bare større og litt tjukkere. Det var KJEMPEGODT! Masse smak! Hvis jeg hadde vært rik, så hadde jeg spist lunsj hos Joe & The Juice hver dag!! Og så satt vi begge to med en god følelse i magen etter å ha spist der, så ja, jeg kan si med hånden på hjertet at dette stedet anbefaler jeg! 😃

Siden jeg og mamma er blodfan av favorittmerket vårt M.A.C endte det jo selvfølgelig opp med en liten tur innom den butikken også. Som alltids kjøper vi alltid mer enn det vi gikk inn der for. De som jobber der er jo også ganske flinke på å snakke for seg og overtale til mersalg, men det som er litt morsomt er at nå har jeg så sinnsykt mange M.A.C produkter, at når jeg spør de ansatte om de kan f.eks. anbefale meg en lipliner som er i naturlig/nude farge, så finner de bare frem alt jeg har fra før, haha!😅 Det samme skjedde igår, men så ville jeg ha en som var litt mørkerosa fordi mine lepper naturlig er i den fargen – og da klarte de å finne frem en lipliner som jeg ikke hadde fra før! Jeg kom inn bare for en blush, men endte med å gå ut med både en ny leppestift, lipliner, blush og en ny makeuplook. Sistnevnte fikk jeg gratis, siden betjeningen hadde så lyst å sminke meg. Jeg tror det er første gangen i mitt liv at jeg har sittet og blitt sminket av en annen person, og jeg må si at det var både nervepirrende og spennende. Resultatet ble jo en partylook som jeg personlig kanskje ikke ville gått for selv, men det var kult å se hvordan hun blendet inn farger som jeg aldri hadde tenkt over før da. Jeg tok ikke bilde av makeuplooken, da jeg ikke fikk frem fargene så godt på kamera, men her er i hvert fall de nye produktene til M.A.C familien min:

Det å sitte å bli sminket, snakke om interessen min med en annen person som har minst like stor interesse for det samme, det er bare så avslappende! Og noe som jeg absolutt trenger å gjøre oftere. Det er sånne ting man kanskje ikke tenker over til vanlig, men som faktisk er med på å senke skuldrene og gi mer liv til de sosiale antennene mine. Noen ganger føles det ut som om jeg glemmer hvordan jeg snakker med andre mennesker, fordi jeg kan være ganske innesluttet. Jeg er ikke anti-sosial, men jeg har bare null toleranse for drama, idioti og falske mennesker. Jeg har heller ikke blitt “borte” som noen tror, men jeg har heller valgt å bytte ut turer “ut på byen” for kunnskapssøking, bytte ut fester for mer intime sammenkomster som f.eks. en filmkveld med mamma eller en middag med familien til forloveden min. Jeg har byttet ut det å tenke så mye på penger med og heller tenke på formålet med det jeg gjør, og jeg velger lidenskapen min fremfor meningsløst arbeid, og å beskytte den tiden jeg har fremfor å være så jævla opptatt hele tiden. Det er jo klin umulig og nesten avtale noe som helst med noen i dag, fordi alle er så sykt opptatt. Man er egentlig aldri for opptatt til en god telefonsamtale med en venn eller å møtes for en halvtime over en kaffe. Kanskje det er noen dager som absolutt ikke passer, og man har noen faser av livet hvor man er litt mer avhengig av planlegging, men man kan alltids finne tid for hverandre uten at det skal planlegges så sykt nøye i det lange løp. Til sist har jeg også blitt mer obs på å bytte ut sjelutpressing med sjelsøking og det å leve mitt liv istedenfor å leve for andre. Jeg ser egentlig veldig frem til å leve i 2019 på godt og vondt, fordi jeg tror dette på mange måter blir et mer oppvåkningsår for meg hvor jeg kommer til å utvikle meg mer personlig. Ekte mål for meg i 2019 er å være finansielt, mentalt, akademisk, fysisk, spirituelt og emosjonelt stabil. Om ikke alt skjer i år, så skal jeg holde på disse målene til jeg er der jeg vil være. Jeg tror det er så enkelt å si at hvis du ser meg mindre, så er det fordi jeg gjør mer. 

Favorittmaten til meg og mamma 🖤🍣

A wake up call

Den store overraskelsen som jeg skal dele her på bloggen, skulle jeg egentlig fortelle om førstkommende søndag, men siden jeg nå har fått beskjed om at jeg kan hente overraskelsen en dag tidligere  kjenner jeg nervene bare enda mer! Jeg gleder meg så utrolig mye til å dele den store nyheten for alle, og det blir jo også en slags ny «epoke» i dette kapittelet av livet mitt som jeg lever nå. Uansett så blir det bra, og jeg har gjort en del forberedelser hittil, så jeg er veldig spent, glad, litt nervøs, men mest av alt bare glad. Jeg har vel ikke kjent på slik glede på over 1 år. Det er litt trist å skrive det, men det har vært veldig tøft for meg å flytte til Buskerud og med alt som skjedde i fjor så var det rett og slett et drittår. Nå har jeg tatt et valg, og bestemt meg for å gjøre alt i min makt for at jeg bare skal ha det bra og aldri mer falle tilbake til den gjørma jeg lå i, i fjor.

Jeg føler meg igrunn bedre når jeg kan være hjemme og være den som på en måte har litt «hovedansvaret» for klesvasken, middagen og hybelkaninene bak sofaen. Jeg mener ikke at jeg ønsker å bli hjemmeværende (ikke at det er noe galt i å være hjemmeværende forresten), men like mye som jeg liker å ta ansvar her hjemme og føle at det er jeg som har kontrollen på det huslige så har jeg også en stor ambisjon om å være karrierekvinne slik som moren min. En uavhengig, selvstendig og sterk kvinne som styrer sin egen økonomi og handler etter sine lyster og behov uten å måtte tenke på andre. Det hørtes kanskje litt kaldt ut, haha, men jeg ser virkelig opp til mamma som er så selvstendig og egen som person. Hun bare eier alt hun gjør, og ja, hun tar noen utradisjonelle valg innimellom (det har jeg fra henne), men det er det som gjør henne til henne. Og jeg tror faktisk at mange kvinner misunner mamma for å tørre å være så 100% seg selv. Hun driter liksom blankt i hva andre måtte mene, og det er beundringsverdig. Kanskje jeg og mamma kunne skrevet en bok sammen?

Per dags dato så virker det ikke som at en jobb «under en annen» er noe for meg. Jeg liker å kunne styre min egen hverdag. Drømmen er jo å jobbe som privat psykolog, sexolog eller kanskje til og med sosionom. Samtidig ser jeg det at når jeg er ute et sted for å jobbe fra 9-4 mandag til fredag, så blir klokka så fort 10 på kvelden, og jeg føler at jeg ikke rekker å gjøre noe av det jeg virkelig ønsker og har behov for. Jeg føler på en måte at jeg går glipp av mitt eget liv, hvis dere skjønner? Så tydeligvis, må jeg ha meg en jobb hvor jeg kan ha hjemmekontor da, hvis jeg skal være lykkelig i hverdagen, for akkurat nå føler jeg meg miserabel. Det er jo også en annen drøm: Å leve av å skrive, blogge, ha sponsorer, dra på møter og fotoshoots, reise rundt omkring i verden og skrive artikler. Jeg er ikke en lat person når det kommer til arbeidslivet, men jeg trenger å finne mitt kall hvor jeg føler at jeg jobber på MIN drøm og ikke en annens drøm. At jeg bygger mitt navn og ikke en annen person sitt. Og så er jeg jo litt “høyt og lavt” pga. depresjonen min, og da faller det i ganske dårlig jord når jeg på mine dårlige dager MÅ sitte på et kontor i så og så mange timer og jobbe med noe jeg ikke liker. Det er litt trist, egentlig.

Det var kveldens lille tanke som jeg måtte lufte. Ahh.

Litt off-topic, men vet dere hva jeg klarte å gjøre på mandag? Jeg skulle lage deilig middag til meg og samboeren, men så brukte jeg laks som hadde stått alt for mange dager i kjøleskapet. Det endte med at jeg fikk en skikkelig matinfeksjon. Jeg kastet opp og satt med diaré hele natta mens samboeren min lå med sterke magesmerter og kastet opp på jobb dagen etterpå. Hele gårsdagen har egentlig vært ganske tåkete fordi jeg har ikke gjort noe annet enn å sove. Uff, jeg har ikke hatt så dårlig samvittighet på lenge! Tenk at jeg klarte å matforgifte oss med vår egen middag! Det er første gang jeg har klart, og forhåpentligvis den siste. Det var en liten vekker for meg det der. Fra nå av skal jeg bare ta ut mat fra fryseren hvis jeg har planer om å spise den ila 12-24 timer maks. Er det ikke noe sånt? Må visst google litt, merker jeg, haha.